Forsinket takk for forsinket gave

I fjor satt jeg å ventet hele julen på gave fra origonissen, men noen uker etter jul kunne jeg skuffet konstatere at nissen hadde glemt meg. I et i overkant optimistisk innlegg i den lille sutrereåden kunne jeg på gladkristent vis fortelle at “jeg fikk ikke noe gave, men det er ikke noe problem i det hele tatt!” Neida. Men litt leit må jeg inrømme at det var.

Så kom operasjon julegave 2012. Skulle jeg gidde å melde meg på? Jeg hadde sendt en gave, ikke fått noe tilbake, og tenkte at det kanskje ikke var vits å prøve mer. Jeg konkluderte med at det var verdt et forsøk til. Og det var det.

I god tid før jul kom pakka. Og på julekvelden kunne jeg fornøyd åpne opp en pakke som var midt i bllinken for det jeg trengte. Avsenderen visste nok ikke at jeg dager etter jul skulle flytte til Amsterdam for å studere, men hadde likevel klart å treffe på gaven: En skriveblokk fordi jeg var journalist (nå brukes den flittig på University of Amsterdam), en kortstokk fordi jeg reiser så mye (denne gleder jeg meg til å bruke når jeg får besøk fra Norge) og en pakke flotte servietter så jeg kunne tørke meg rundt munnen (denne skjønte jeg rett og slett ikke helt. I Spydeberg pleide vi å si at man måtte vaske munnen hvis man hadde bannet, men jeg kan ikke se at jeg har lagt igjen noen grove ord på nettet. Men likevel: Kjekt å ha!). Tusen takk, kjære nisse!

I gledesrusen over den gode gaven hadde jeg helt glemt at jeg ikke fikk gave i 2011. Men i dag ringte

Mor viser frem skjerfet over skype. “Håper du liker det”, skrev giveren. Det gjør jeg!

min mor meg på skype. “Det har kommet en stor pakke hjem i posten til deg”, kunne ho ivrig fortelle. Jeg så inn i skjermen med større engasjement enn under pakkeåpninga i Sel tidligere i år. Mor leste kortet høyt for meg: Et glitrende dikt på nynorsk fortalte om den heldige som hadde fått to pakker i fjor, og registrert at jeg bare fikk én. Hun hadde hatt den ene liggende lenge og tenkt at jeg skulle få den til påske, men pakka ble liggende. Til jul i 2012 skulle jeg få den. Men pakka ble aldri sendt. Og på nyåret. Jo, da ble den endelig sendt!

Og i postpakka var det ikke bare et dikt, men hele to julegaver i glanset julepapir. I pakkene lå det et skjerf (som jeg absolutt hadde trengt i Amsterdam om dagen, det er jo mye kaldere enn jeg hadde trodd!) og en quizbok med 1300 spørsmål om villmark fra Lars Monsen. Dette gleder jeg meg til å se nærmere på når jeg kommer hjem til Norge utover våren.

Med det er jeg fristet til å sitere en av våre vakreste juleklassikere:
Det ble jo nettopp slik vi ventet, det ble jul allikevel!

Mange tusen takk for julegaver og god påske når den tid kommer! :)

Vist 257 ganger. Følges av 2 personer.

Kommentarer

Neimmen, er det mulig?!?! En nisse som ikkje sendte til deg i fjor, sendte i år i staden? Eller korleis er det? Er det nokon som syntes synd på deg som sendte denne gåva?! Det er jo berre heilt fantastisk fint. Tenk å få ei ekstra gåve i posten, langt uti januar, når du minst venter det!!

Nei og nei, no vart eg glad!!

Jeg vet jammen ikke (fikk diktet bare lest én gang over skype), men såvidt jeg forstod så var dette ei som hadde fått to gaver i 2011, men oppdaget at jeg bare hadde fått én – og sendte den andre over til meg! :) Det ble til en gledesvkeld i Amsterdam! ;)

Superkult!!

Annonse

Nye bilder