Viser arkivet for stikkord origogave

Eg fekk cdar!!!

- Kva fekk du av Origonissen då, Herdis?
- Eg fekk cd’ar.
- Leverte dei du tilbake då?, spurte fyren som ville prakke på meg cd i fjor.

Nei, eg gjorde ikkje det. Eg fekk cdar med musikk eg aldri har hørt frå band som eg aldri har sett. Stor stas. Eg likar ny musikk, og mykje seier meg at dette er norsk undergrunnsmusikk som er for vanskeleg å få tak i digitalt. Fant berre to album på spotify. Og då gir cd mykje meining. Cd’ene eg fekk var:

Boy lefler ellers med et lett homoerotikk, og setter ”gutten” i fokus, både i musikalsk- og imagemessig betydning. For hvem ellers kommer fra det med æren i behold etter å presentere et bilde av en naken guttunge på forsiden av coveret?

Musikalsk sett er det her likevel først og fremst snakk om smittende catchy låter som setter seg lett og som fremstår som klassiske popmelodier av ypperste karakter. Og uten sammenligning for øvrig, ser det med ett ut som om Norge har fått sitt eget Pet Shop Boys, mens en artist som Morten Abel etter dette virkelig bør begynne å bekymre seg for økt konkurranse på den nasjonale poptronen. Likevel er I Know You’re Not Asleep innholdsmessig sett en musikalsk slektning av Alphabetical av Phoenix og Talkie Walkie av Air. For dette er sett under ett et minst like overbevisende album som de to franske utgivelsene var da de dukket opp tidligere i år.

  • Det är jag som är döden – Hey Space!

No høyrer eg på sistnevnte, sjølv om Boy kanskje er det bandet som utifrå skildringa treff meg best. Lovande. Tusen tusen takk!